Fat Side of the Moon

Jeg vil i dag ta for meg et kjent problem for oss over 100. Nemlig kassene i matbutikkene. Lenge har disse fascistiske beista av noen strukturer ødelagt handledagen til feiting etter feiting. Her om dagen satt jeg faktisk fast nedpå Rema i fire og en halv time. Heldigvis ble politi og brannvesen tilkalt og de fikk smørt inn kassa med smør så jeg gled til slutt ut. Men ikke uten store sår i sjela.

Dette er bare et av mange eksempler på liv ødelagt av kassene på matbutikken. Det aller tristeste er at matbutikken liksom skal være vårt sted. Vi feitinger skal føle oss hjemme i matbutikken vi tilbringer jo tross alt ganske store deler av livene være der. Derfor er det utrolig respektløst å plassere kassene så tett at en stakkars feiting ikke kan smyge seg gjennom.

Vi kan ikke finne oss i å bli behandla på denne måten!

- brødleif

Etter et forjævlig langt opphold er vi tilbake. Hvertfall jeg. Mjølsebob.

Som mange av dere sikkert har fått med dere er påsken allerede igang og sommeren nærmer seg. DVS at vektfascisme er på sitt mest aktuelle. For nå må feitingen igjen inn i butikker for å bytte antrekk. T-skjortetid om vi kan si det sånn. For det er allmenn kjent at vinteren er innetid, og inne legger man på seg. Jeg og Brødleif har nå en garderobe som kan minne litt om Hulkens rekke antrekk. Så da gjelder det å lete frem klesbutikkene som fortsatt produserer klær med fler x’er enn Erna Solberg har valker. Og om man kommer over et xxl antrekk merker man fort at dette egentlig er størrelse medium. Fascismen vokser helle tiden, ved å gjøre størrelsen mindre enn hva Tobben muligens måtte ha mellom beina. Så, inntil butikkene åpner for tjukkingmarked er vi nødt til å gå rundt slik:

Da var det ny uke og nye utfordringer. Jeg kan ramse opp noe av det vi har vært utsatt for i det siste:

-Vi ble totalt latterligjort da vi stilte oss foran en klatrevegg, på et treningsenter på Torshov. Kommentarer som; “Haha, dere er nok for feite til å klatre” og ” dere er så feite at dere er både på toppen og bunnen av klatreveggen på samme tid”. Nå kom begge kommentarene fra meg og brødleif, men det er uvesentlig.

Dagen etter klarte jeg å ødelegge en togstol. Og brødleif fikk som kjent ikke plass:

Personen til venstre på bildet kan overses. Brødleif og undertegnede fungerer som støttekontakter for opptil flere barn med downs.

Men for å nevne noe godt. Både undertegnede og brødleif fikk plass i skap på Oslo Sentralbanestasjon.

Første steg på veien mot et bedre samfunn

Les

En svært ukjent form for fascisme er stolfaschismen. Den viser seg på flere måter. Her om dagen var jeg et hemmelig sted utenfor oslo uten mobildekning på et politisk arrangement. Det var det som det jo pleier å våre på politiske arrangementer satt ut en del stoler som vi skulle sitte på.

Den ene kvelden var det et lite kulturelt innslag og jeg stt ganske langt bak. Til tross for min formidable høyde hadde jeg vansker for å se hva som foregikk på scenen. Jeg gjorde derfor det eneste fornuftige og stilte meg opp på en stol. Dette gikk ganske greit helt til stolen plutselig forsvant under meg. Det viste seg at anorektigkerne på stolfabrikken ikke hadde tenkgt på den fagreste delen av befolkninga (dvs den tyngste) når de designa stolene sine. Det var store mangler i konstruksjonen noe som desværre gikk ut over meg. Jeg gikk rett på trynet og 300 politisk aktive ungdommer lo av meg.

Slike hendelser får meg til å se hvordan vi med litt ekstra vomfyll blir systematsik undrtrykt i samfunnet. Jeg blir sjokkert når jeg oppdager omfanget av diskrimineringa. Hvor er menneskerettighetsaktivistene? Hvor er journalistene? Våre lidelser blir stille oversett av resten av samfunnet. Dewt er bare snakk om tid før vi gjør opprør.

Brød-Leif

Dere har(burde) nok nå ha lest om togfascismen. Og dere tenker kanskje at tjukkinger kun blir diskriminert på toget. Men nei, der tok dere feil. For som jeg har fått merke på kroppen finnes det utrolig mange grener med vektfascisme i dette landet. Den grenen jeg nå skal skrive om, er den som populært blir kalt butikkfascismen. Først og fremst tar jeg for meg klesbutikker. I denne omgang Hennes og Maurits. Jeg og Brødleif var for en liten stund siden innom en slik butikk for å se(muligens handle) klær. Vi fant etter hvert mamma-klær for kvinner. Men mammaklær for menn var ikke å oppspore. Makan. Jeg følte meg vannvittig undertrykt. I tillegg til at det ikke fins mammaklær for menn, har man stilt stativer så nærme hverandre at man må være en noe i nærheten av en anorektisk dverg for å trenge seg gjennom. Vi litt større, må presse oss gjennom med en uutholdelig kraft. Og som resultat av dette blir vi slitne og må oppta mer luft. Og det tilsier igjen at det blir mindre luft igjen til andre og at H & M kan stilles til ansvar for et synkende oksygennivå på jorda.

Og det er ikke bare i klesbutikkene vi får problemer. Neida, i matbutikker er vi like forsømt og sånn generelt i de fleste butikker. Hvor i all verden er “SOS vektfascisme” når vi trenger dem? Hvertfall ikke her!

Tenk litt på massetettheta. Slå et slag i balla på vektfascisten; flytt stativene!

KH: Mjølsebob

Et spøkelse herjer norske sporveger, togfascismen.

Selv enkle dagligdagse ting som å ta toget blir vanskeligjort når man har litt ekstra her og der. Jeg tok toget her om dagen sammen med Mjølsebob mot oslo til et politisk arrangement. Jeg hadde med meg ganske mye niste som jeg skulle nyte på vegen. Etter at jeg hadde planta meg godt ned i setet forsøkte jeg å ta ut plastbrettet som er på siden av stolen. Men dette viste seg ikke å være spesielt enkelt. Som dere kan se på bildet her er ikke spisebretta på NSB tog tilpassa mennesker med kraftig beinbygning. Det var rett og slett umulig og få brettet til å ligge i vater noe som gjorde nistespisinga ganske vrient.

Når jeg opplever slikt føler jeg meg undertrykt, daglig utsettes andre også for lignende hendelser. Hvor lenge skal vi tillate at det skjer? Fete mennesker i alle land, foren dere!

Brød-Leif

Det finnes opptill flere typer fascisme i Norge. Den groveste er av dem alle er vektfascismen. Hver eneste dag blir hundrevis av liv ødelagt av denne svært grove formen for fascisme. Undertegnede har i lengere tid vært plaga av dette. Vi blir daglig undertrykt kun fordi Vi har en noe høyere masetetthet enn “the establishment”.

Vi kommer i denne bloggen til å ta for oss komplikasjoner og vegger vi møter i hverdagen. Det vil også bli produkt-tester med mer. Ettersom vektfascismen er på vei fremover i Norge, velger vi å forbli anonyme. For vår egen og bekjentes sikkerhet.

Brød-Leif &  Mjølsebob